Avslappet i skyggen fra trærne, styrket av skogluften, går veien min videre.

Trærne blir færre, steinene blir større, oppad stiger sola.

Jeg krysser en gruppe vakre fjellbjørker,
de svart-hvite stammene er vridd,
som om de danser.

De grønne bladene blir til gull i sola,
de lyser og skinner
mot himmelens dypblå.

I det fjerne forstummer byen,
mellom folket og meg er det nå en skog,
en slette og ei natt.
Flukten er min frelse.

Mellom kampesteiner og bjørker,
mellom lav og mose,
styrker jeg meg med bær,
og av naturens skjønnhet.

Vindkast og skyer
kommer opp fra havet,
sola mørkner
og de første dråpene faller.

---

English translation:

(The mountains lie before me)

Recovered in the shade of the trees, strengthened by the air of the forest, my path continues.

The trees become fewer, the stones larger, the sun rises.

I cross a group of beautiful mountain birches,
the black and white trunks are twisted,
as if they were dancing.

The green leaves turn gold in the sun,
they shine and glow
against the deep blue of the sky.

In the distance, the city becomes silent,
between the humans and me is now a forest,
a plain and a night.
My escape is my salvation.

Between rocks and birches,
between lichen and moss
I strengthen myself with berries
and the beauty of nature.

Wind and clouds
rise from the sea,
the sun darkens
and the first rain drops fall.